Tårer for Gaza.

For en uke siden var jeg på premieren av Gazas tårer, en dokumentar film om livet for vanlige mennesker i Gaza etter Israels angrep på Gaza vinteren 2008/2009. Filmen har allerede skapt en rekke reaksjoner, avhengig av politisk syn - naturligvis, men dessverre. Før jeg så filmen leste jeg om reaksjonene fra blant annet Conrad Myrland som er daglig leder i organisasjonen "Med Israel for fred". Han mener målet med filmen er å straffe jødene, og at den fremstiller Israel som den brutaleste krigsmakten i verden. Andre har klaget på at filmen er manipulert og partisk. FrP er kritiske til at Vibekke Løkkeberg i det hele tatt har motatt støtte til filmen som de mener er partisk, og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, klager over filmens manglende kontekstualisering og evne til å være et innlegg i debatten om konflikten mellom Palestina og Israel, mens andre på sin side igjen mener det er en propagandafilm, som har som mål å sverte Israel.

Forventningene til filmen var store fra min side. Palestina-Israel konflikten er en komplisert konflikt som har eksistert i over 60 år, og en rekke hendelser har bidratt til å utvikle og forverre konflikten. Støtten til enten den ene eller den andre part har også preget utviklingen av konflikten, i USA har holdningen til konflikten endret seg etter hvem som har vært president. Med tidligere president Bush i det hvite hus, var støtten til Israel urokkelig, men når Obama flyttet inn endret kursen seg - litt. I Norge varierer standpunktene og holdningene til konflikten, etter partiene. Sv støtter en fremtidig Palestinsk stat, og fordømmer angrepene på Gaza og Gazas befolkning, mens FrP på sin side støtter Israels rett til å forsvare seg. Fremstilling av faktainformasjon og historie er ofte også politisk vinklet, av den grunn er det vanskelig å fremstille konflikten på en objektiv, og rettferdig måte (om det er mulig å bruke ordet rettferdig i denne sammenheng). Det er helt klart at de generelle holdningene og standpunktene i denne konflikten deler seg i to, enten støtter du Israel til det fulle, eller så fordømmer du Israel i en stor grad og støtter den palestinske befolkningen. Mye av grunnen til at man ikke har klart å komme frem til en løsning kan ligge i at konflikten har blitt et politisk standpunkt som spriker i to retninger, for eller imot Israel.

Filmen utspiller seg i ca 1 og en halv time, og på denne tiden er det ikke mulig å gi en historisk og politisk fremstiling av konflikten, inkludert bakgrunnshistorien. Det Vibekke Løkkeberg har tatt for seg er ikke politikken, religionen eller "løsningen, men menneskene i Gaza, som både opplevde og var direkte berørt av angrepene. Filmen baserer seg på historiene til tre palestinske barn i Gaza, samtidig som den viser en rekke andre personer og scener fra angrepene. Uansett hva slags politisk standpunkt du som publikum har, så tror jeg filmen vil skape sterke reaksjoner. En av scenene viser likene til døde barn, som ikke er mer enn fem seks år gamle, de er følgene av de militære angrepene. Alle barna har skudd sår i området rundt brystet og magen, og disse skuddsårene som har blitt avfyrt på nært hold, er dødsårsaken. En soldat skal kun avfyre skudd dersom han er i en sikkerhetstruet situasjon, og kun mot en bevæpnet fiende. For meg er det uforstålig hvordan et barn kan oppfates som en fiende, eller true sikkerheten til en person. Filmen viser en rekke sterke scener, men viktigst av alt viser den mennesker. Om du ser på filmen, og ikke leser filmens tittel, ikke hører språket menneskene i filmen snakker, og ikke vet hvor handlingen utspiller seg, så tror jeg at alle, Israel venn eller Palestina venn, føler et sinne over hvordan barn og uskyldige mennesker kan bli ofer for slike grusomme handlinger. Da tror jeg vi alle må kunne være enig i at det som skjer i filmen (det som faktisk skjedde vinteren 08/09) er grusomt, uakseptabelt og under noen omstendighet - feil! Hamas er ikke nevnt i filmen, og filmen forsøker ikke på noen måte å spre jødehat eller sverte Israel, slik daglig leder i Med Israel for fred påstår. Filmen viser kun angrepene som de israelske myndighetene iverksatte mot Gaza, og filmen viser også det raportene fra angrepene på Gaza i ettertid har vist. Krigsforbrytelser ble begått ved at hjem, skoler og sykehus ble utsatt for angrep, fra de Israelske myndigheter sin side ble dette begrunnet med at disse stedene var mulige gjemmesteder for Hamas. Om det så var legitim grunn til å mistenke det, rettferdigjør det ikke bruken av våpen og angrep mot sykehus, hjem og skoler. Dessuten var overvekten av tapte liv, sivile, ikke Hamas medlemmer. Angrepene som ble iverksatt av de israelske myndighetene satte Gaza i et kaos, og etterlot det i et minst like stort kaos. Israel brukte fosforbomber under angrepene, det disse bombene gjør er at de skaper brann, ikke bare på bygninger men de gir brannskader på menneskekropper. Filmen viser en liten jente, hun har bare faren sin igjen, resten av søskenene og moren ble drept i et angrep. Jenta har store brannskader etter angrepene, og viser at angrepene var angrep på Gazas befolkning, ikke Hamas som var det uttalte målet.
Personlig synes jeg filmen var sterk, og nødvendig. Den var brutal og ærlig for de som så menneskenes lidelser som brikker i et politisk maktspill, men den var ensidig og fremmet propaganda for de som så palestinske mennesker ikke som individer, men som en trussel mot Israel. Ikke overraskende nok har filmen blitt anklaget fra flere hold, etter min mening er kritikken usakelig og ubetydelig. Filmen viser som sagt hvordan befolkningen opplevde og bli angrepet av maktsterke myndigheter i Israel, ikke hvordan alminelige jøder eller Israelere dreper palestinere, og kritikken om at filmen er et forsøk på å sverte Israel og spre jødehat er tull. Virkeligheten er slik den er, og hvis barn hater Israelske myndigheter og Israel fordi de bomber hjemmene og skolene deres, så er Israel selv i stor grad ansvarlig for virkeligheten slik den er. Det har også blitt hevdet at filmen er manipulert, og det er et par scener som er "klippet" inn i filmen, men for et publikum som har alminelig folkevett i hodet, forstår de at scenene er redigert inn i filmen, og enda viktigere så er disse scenene ubetydelige i forhold til filmen og filmens budskap. Mange ( vel mange og mange, i hvertfall de som uforbeholdt støtter Israel og har tatt et ubevegelig standpunkt i konflikten) reagerer på at filmen baserer seg på historiene til tre palestinske barn, men at store deler av filmen er basert på videoklipp fra angrepene på Gaza, og det stemmer. Men jeg tror budskapet blir tydeligere, samtidig som forståelsen for barnas situasjon og følelser øker, dersom man får se hva som foregikk i Gaza og hvordan angrepene påvirket vanlige menneskers hverdag. Etter angrepene så ga i hvert fall Israel Hamas grunn til å juble, for med angrepene av Gaza overtok de ansvaret og jobben med å spre sinne og hat mot Israel, da ble det mindre drittjobb for Hamas. Regisøren forsøkte ikke å gi en historisk og nøytral politisk analyse, eller å gi en løsning på konflikten, hun prøvde enkelt å greit vise hvordan mennesker lett blir offer for politiske handlinger, og hvordan verden og politikere lar de bli ubetydelige brikker i sin store politiske dialog som hittill såvidt har ført til handlinger. Budskapet er enkelt, men enkelte har et behov for å komplisere det, dessverre på bekostning av andre. Vibekke Lørenskog har selv karakterisert filmen som en "generell anti-krigsfilm", det er jeg ikke enig i at filmen er. Slik jeg oppfatter filmen så viser den Israels krigshandlinger i Gaza og hvordan myndighetene i Israel  bruker makten sin over uskyldige mennesker for å hindre at deres makt svekkes. Disse handlingene foretar de i Israels navn, samtidig som de styrker Hamas svekker de befolkningen i Israel som ønsker fred. Dersom filmen skal kunne karakteriseres som en generell anti-krigsfilmen, burde den ha hatt med flere kilder fra andre krigssituasjoner, ikke bare i Gaza. Jeg skulle også ønske at det var flere innslag fra israelere og fra Israels sin side om hvordan de stiller seg til de alvorlige krigshandlingene som ble begått - men det regner jeg med vil komme i etterkant av at filmen kommer til å bli vist i flere andre land i verden.

Kritikken, sett fra min side, er ubetydelig - og dessverre er det ikke overraskendes at så mange velger å fokusere på detaljer i filmen og forsøke å sette den i en større sammenheng, eller vri om på problemstillingen og budskapet i filmen, istedenfor å se barn og mennesker som lider og som trenger hjelp. En ting er klart, og det er at filmen uansett vekker sterke reaksjoner, så får vi som publikum forsøke å se på personene i filmen som mennesker, ikke som palestinere eller jøder/israelere, med et slikt syn bidrar vi til å opprettholde konflikten og bariere mot en løsning.