På fredag 05.november er det fimpremiere av dokumentaren "Gazas tårer". Dokumentaren handler om Gaza, og om situasjonen for menneskene i Gaza under kigsføringen i 2008/2009. Det viktigste med denne dokumentaren er at vi blir presentert for menneskene som levde under de ekstreme forholdene som oppstod som en følge av angrepene på Gaza. Noe som skjer alt for ofte er at vi presenteres for to sider av konflikten, Hamas vs. Israel, eller "på lag med Israel" og "på lag med Palestina". For ofte møter vi dette konseptet om at krigen og konflikten dreier seg om sider, det dreier seg om enten eller. Det vi alt for ofte glemmer er at konflikten dreier seg om mennesker først og fremt, den handler om tapte liv, ødelagte drømmer, frykt, hat, men også håp. De fleste som holder strekest på håpet er barna. Barna som drømmer om å bli leger, journalister, slik at de en dag kan hjelpe menneskene rundt dem, og få en slutt på konflikten. Disse drømmene bør gis en mulighet slik at de kan realiseres. Uansett hvilket politisk standpunkt man har, så kan vi, eller vi bør i hvert fall alle være enige i at ofrene for denne konflikten fortjener å få håpet realisert til virkelighet. De fortjener en verden hvor de får være barn, hvor familier får holde sammen, hvor de har mulighet til skolegang og arbeid - hvor de har en mulighet til å leve. Uansett om de er israelere eller palestinere, eller ingen av delene.
Jeg gleder meg til å se filmen, forventningene er høye og jeg gleder meg til å skrive om hvordan jeg opplevde filmen.
Trailer.
2 meninger:
Bra skrevet!
Jeg så filmen i går og syntes at den var sjokkerende og beklemmende, men utrolig bra og viktig.
Filmen sympatiserer nok med folk i Palestina, ja. Men det som er viktig å få fram, er at den på ingen måte støtter Hamas eller andre ekstremistiske grupper. Den handler om menneskene, og den er sivilbefolkningens historie.
Det er litt skremmende å tenke på hvor ille det må være for menneskene i Gaza, når jeg allerede syntes det var beklemmende og nesten fikk lyst til å forlate kinosalen.
Jeg har sjelden sett en film som har påvirket meg i såpass stor grad.
Jeg er helt enig med deg. Jeg savner innslag fra Israel, hvordan stiller befolkningen seg til det som skjedde i Gaza. Det er motstand i Israel mot det regjeringen til Benjamin N. foretar seg, men det kommer sjeldent frem. Dessuten viser filmen at innvasjonen av Gaza ikke var en jakt på Hamas, men et angrep på sivilbefolkningen. Det er forferdelig at barn og sivile skal tvinges til å lide i så stor grad, uten mulighet til å beskytte seg. Den høyreekstreme regjeringen i Israel er verken bra for Israel eller for palestinerne, det samme gjelder Hamas.
Selve traileren gjorde inntrykk på meg,men filmen.. jeg satt igjen uten ord - men med et forferdelig sinne over at vi, verden, kunne tillate det.
Legg inn en kommentar