Demokratiet og sensuren går hånd i hånd.

Vesten har lenge vært selve bildet på demokratiet, det er i hvertfall slik Vesten har ønsket å fremstille seg i det store verdensbildet. Med likestilling melllom kvinner og menn, aksept av homofili, fordømmelser av drap på sivile, tortur og terror - er Vesten forkjemperne for demokratiet i alle deler av verden utenfor Vesten.
Og selvfølgelig - med væpnede styrker i landsbyer i Irak og blant sivilbefolkningen i Afganistan, står demokratiets forkjempere sterkt.

Det demokratiske Vestens viktigste våpen for å innføre demokratiet har lenge vært NATO alliansen. Med væpnede soldater som skal utrydde demokratiets fiender, håper NATO på å få gjennom demokratiet gjennom i ikke-Vesten. Wikileaks avsløringer de siste ukene får frem at NATO sin taktikk og handlingsplan ikke bare har vært basert på væpnede soldater, men også på sensur og andre mindre demokratiske metoder. Logisk tenking tilsier at det må være svært vanskelig å innføre et demokrati ved å ta i bruk metoder som ikke er inkludert i et demokrati, forsterker man ikke da demokratiets svake stilling i landet? Rapportene får frem at soldater innenfor NATO styrken som har vært plasert i Irak har godtatt tortur av fanger. Tidligere avsløringer fikk frem tortur bruk av fanger i Guantanamo, dessuten avslører de senere raportene fra Wikileaks at soldater har drept sivile, og at disse drapene kunne vært unngått. NATOs styrker er plasert i Irak og Afghanistan, her er de plasert først og fremst for å beskytte befolkningen, og for å bidra til å innføre demokratiet ved å fjerne Taliban i Afghanistan og ved å fjerne Saddam i Irak (noe Bush stod i spissen for).

Viktigheten av soldatenes tilstedeværelse i disse landene er ikke til å unngå. Dersom soldatene i Irak og Afghanistan trekker seg ut, etterlates befolkningen i et land som verken har struktur, myndighet eller lover som kan beskytte sivile. I Afganistan får Taliban tilgang til befolkningen, og vi har flere ganger sett grusomme og ekstreme konsekvenser av dette - menn som får kappet av hender, neser og ører for å benytte seg av stemmeretten, kvinner som blir utsatt for vold og straff fordi de flykter fra tvangsekteskap og bombing av jenteskoler. Det er et ekstremt behov for stabilitet og beskyttelse både i Irak og Afghanistan, men det er ikke et behov for soldater som skyter vilt og utnytter posisjonene sin. Flere tusen soldater er utplasert på vegne av NATO og medlemslandene, og hva hver enkelt soldat har foretatt seg kommer ofte ikke frem. Men hva regner vi egnetlig med, når vi plasserer et menneske med både gode og onde verdier og følelser, i en militær uniform og med et skytevåpen i hånden. Det stiller visse krav til mennesket med skytevåpenet i hånden og en god del makt i den andre hånden, men samtidig stiller det særskilte krav til de demokratiske medlemslandene av NATO. NATO og landene som bidrar med soldater er direkte ansvarlige for hvordan soldatene opptrer i ulike situasjoner, og vi igjen som er vanlige borgere av landene, er ansvarlige for om vi skal godta tortur og drap på sivile på vegne av oss.

Flere land, spesielt USA, har vært i fremsetet når det gjelder å fordømme avsløringene og raportene Wikileaks har kommet med, dette skjer samtidig som man fordømmer sensuren i land som Kina. Argumentet for fordømmelsen fra USA sin side, er at raportene setter livene til soldatene i fare - men virkeligheten er at raportene viser hvilke følge krigsføringen har hatt, og at den demokratiske fremgangen har vært lik 0, mye takket være Vesten som hev seg inn i en krig, med kun ett mål "å fremme demokrati og menneskerettigheter", men de udemokratiske midlene som ble tatt i bruk var ikke materiale for media og befolkningen.

Raportene viser helt klart at demokrati er et kontinuerlig arbeid, og så snart et land anser seg selv som et fullverdig demokrati, tillater det seg noen udemokratiske unntak. Soldater er til for å beskytte mennesker mot terrorister og militante opprørsgrupper, ikke for å torturere og opptre som terrorister selv. Jeg har ikke mye til overs for demokratiet i Russland og statsmakten der, men Medvjed kom med et godt poeng da han under et møte i Norge, ba Norge og Vesten ordne opp i sitt demokrati først, før de pekte en anklagende finger mot Russland - det ser ut som han hadde mye rett i det.