onsdag 2. juni 2010

Israels selvmord.

Israel har lenge overlevd på resolusjoner og fordømmelser. Myndighetenes gjentatte brudd på internasjonale lover som folkeretten og menneskerettighetene, har ikke møtt konkrete konsekvenser annet enn i form av et par uttalelser i media eller på papiret. I praksis har dette ikke hatt noe å si for Israel, eller for politikken de fører. Etter innvasjonen av Gaza i desember 08 - januar 09, har Israel begrenset palestinernes muligheter til et normalt liv kraftig. Etter døgn på døgn med bombing og skyting, ble hele Gaza rasert. Israel trakk seg ut av et Gaza som manglet alt, til og med det mest grunnleggende. Etter denne innvasjonen ble en blokkade innført. Blokkaden innebærer at hjelpeorganisajsoner ikke får frem nødutstyr, annet enn gjennom Israel. Denne uken var en hjelpekonvoi på vei til Gaza, en konvoi full av nødutstyr som skulle bidra til gjennoppbyggingen av Gaza. Verdens ledere gikk inn for en oppbygging av Gaza som måtte komme raskt i gang. Over et år har passert siden innvasjonen av Gaza, men oppbyggingen av Gaza er fortsatt fraværende og pengene som ble lovet til prosjektet har ikke gitt noe reslutater. En internasjonal bevegelse, Free Gaza Movement, arrangerte en hjelpekonvoi som skulle reise til Gaza. Konvoien var full av aktivister som kjemper for et fritt Gaza, og som ønsker å bryte blokkaden som Israel har innført. Blokkaden av Gaza er i følge folkeretten ulovlig, og dermed forlenges Israels liste over forbrytelser.

Aktivister fra flere land var ombord på hjelpekonvoien, da Israelske styrker stormet skipet. Det er uklart hva som har skjedd, men i følge Israel  skal soldatene ha blitt angrepet av aktivister da de stormet skipet. Israel hevder også at det ble funnet våpen om bord på skipet, hva de anser som våpen er uklart! Det man vet har skjedd er at minst 9 aktivister ble drept. Dette har vakt store reaksjoner i verdenssamfunnet, og støtten til Israel avtar men kritikken øker. Ikke lang tid etter stengte Israel portene for internajsonale medier, kun israels versjon av episoden får nå ut i Israel. Ambasader og utenriksdepartementer ble nektet informasjon om deres statsborgere som var ombord på skpet.  Over 500 aktivister ble fenglset, og nå skal alle sendes ut av Israel.
Det internajsonale samfunnet har krevd en uavhengig gransking av hendelsen på skipet, og Israels storming som resulterte i at minst ni aktivister døde har blitt sterkt fordømt. Blant de som fordømmer Israels handling er også israelske støttespillere. Mange land har allerede kommet med rekajsoner utover en offentlig fordømmelse. Tyrkia som har vært viktig for Israel, er blant de som reagerer kraftigst, flere land kaller inn ambasadører og diplomater, Nigaracua bryter alle diploatiske bånd, flere politkere går inn for en boikott av Israel.

De israelske myndighetene, som for det meste blir styrt av høyreekstreme krefter, kan ha satt i gang sitt eget selvmord. Forhåpentligvis så vil reaksjonene føre til handlinger, handlinger som vil resulterer i at Israel endrer sin politikk overfor palestinere, og gir det palestinske folket muligheten til å etablere og utvikle sin egen stat og styre sine egne liv. Israel har siden konflikten brøt ut vært en okkupasjonsmakt mot et folk som ble fratatt sine liv og identit på en ummenesklig måte. De har straffet befolkningen for motstanden som har vokst frem blant palestinere. De har gjort alt for å legge begrensinger på muligheten for normale liv for palestinere, og for en fremveks av en palestinsk stat. De har kastet palestinere ut av sine hjem, uten å blunke. Dette på land, som faktisk tilhører palestinerne selv. Israel har gjort USA, sin viktigste støttespiller, til latter foran hele verden. De har uten å tenke seg om ignorert advarsler og reaksjoner fra verden omkring. Israel har så og si eksistert på resolusjoner, fordømmelser og frihet til å handle uten konsekvenser. En ting er at Israel angrep skipet på vei til Gaza, en annen ting er at de ikke har vist annet enn manglende vilje til å ta ansvar.
Den israleske regjeringen er i ferd med å begå et rent selvmord på seg selv, sin egen stat og sin befolkning.
Så og si hele politikken til Israels regjering er bygd på brudd på viktige internasjonale lover, jo flere handlinger myndighetene foretar seg, desto mindre blir støtten. De er ikke bare motvillige til en internasjonal gransking av hendelsen, de påstår også at de som var ombord i skipene var terrorister, i tillegg får Hamas skylden for initiativet. Jeg tror ikke Hamas' første prioritet er å forsyne sin egen befolkning med nødutstyr, det var heller ingenting som tydet på at skipet var fullt av terrorister.

Fortsatt er det uklart hvilke konsekvenser som vil følge reaksjonene fra verdenssamfunnet, til syvende og sist vil det være USA som i ganske stor grad avgjør dette. EU og andre organisasjoner burde komme på banen og engasjere seg mer i konflikten. FN er et organ som i denne situasjonen ikke har makt til å gjøre noe, USA nekter å fordømme Israel, alt de har på lager er en tale om hvor viktig det er å løse konflikten - som om ikke verdenssamfunnet er klar over det. Til tross for dette er det nettopp USAs støtte til Israel som er en av de største hindringene i veien for en løsning på konflikten. Israel kan fortsatt ikke lene seg på  USAs støtte alene, andre land snur ryggen til regjeringen og setter ned foten, og dette med god grunn. Israel ser ikke ut til å være interesert i en løning, det som er i deres interesse er at de forblir en overlegen stat i forhold til et folk som mangler alt.

Det er ikke Hamas som er den største trusselen for Israel, den største trusselen er Nethanyahu og hans ekstremistiskeregjering.

0 meninger: