Islam - anfall, panikk, angst, fobi..

.. frykt?

Kall det hva du vil, men det er tydelig at  det norske samfunnet ikke føler seg komfortablet med å ha tusenvis av muslimer i gatene. Hvorfor samfunnet ikke er komfortablet med det er jeg ikke sikker på, men trolig mye på grunn av den ensidige og islam-fokuserte mediadekingen. De sakene media den siste tiden har tatt opp og satt fokus på er saker om muslimer og div. problemstillinger. Sakene handler om enkeltpersoner som oftest og er svært ensidige! Media har hatt en stor rolle i å skape segregering og konflikt mellom muslimer og etniske nordmen, og det bør de ta ansvar for! Man skulle tro at FrP hadde kjøpt opp avisene i Norge, for det de har publisert i det siste er ren FrP "islamisering". Alt som mangler er en artikkel om at Norge har gått fra å være et land hvor snik islamisering pågår, til å bli et land hvor det er åpen islamisering,slik FrP hevder.
Jeg har verken sett tegn til skjult eller åpen islamisering i Norge! I stedenfor å være opptatt av å integrere invandrere og muslimer i samfunnet, er vi blitt mer opptatt av å segregere og utelukke! Det er også verdt å nevne at det ikke er et skille mellom invandrere og muslimer. I debatten om Islam og islamfrykt, muslimer, terror, hijab, moskeer, osv blir alle invandrere omtalt som muslimer. Det har blitt skapt et bilde av at Norge er invadert av muslimer. I dette bildet inngår selvfølgelig ikke andre grupper invandrere, eller etnisk norske nordmenn som har konvertert til Islam.

"I 2009 ble islam og muslimer omtalt 77000 ganger i norske aviser. Dette overgikk dermed dekningen av svineinfluensaen, ifølge IMDi-rapporten. 70 prosent av disse sakene hadde et problemfokus, mens bare 11 prosent var nøytrale. Så hva betyr dette? Ifølge Haugsgjerd handler medienes fokus på de negative aspektene ved integrering om medienes logikk.
Det påpekes at «å sette søkelyset på det kritikkverdige, det konfliktfulle og det svært vellykkede i samfunnet» er nødvendig for å bidra til debatt, politisk handling og reformer. Åpenhet og viljen til å ta tak i de store endringene i vår tid, fremstilles som en nødvendighet for å speile den flerkulturelle virkelighet. Mediene kan ikke tie."




"Kan en av grunnene til at mediene skriver lite om f.eks. språkopplæring, fattigdom og midlertidige stillinger i arbeidslivet være at disse spørsmålene ikke kan reduseres til kulturelle eller religiøse årsaker? Det er en tendens til at mediene tar på seg «muslimbriller» og får et fokus på den religiøse og kulturelle annerledesheten i saker som omhandler personer med innvandrerbakgrunn.
Et godt eksempel på dette er medienes omtale og fokus på demonstrasjonen mot Dagbladets karikaturtrykking. Unge norske muslimer som gjennomførte en lovlig demonstrasjon mot trykkingen ble viet langt mer oppmerksomhet i mediene enn etnisk norske husokkupanters hærverk i Hausmanns gate og seks angrep på politiet samme dag.
Iffit Qureshi påpekte treffende i sin kronikk 22. februar at der de unge norske muslimene først og fremst ble forstått som muslimer og lite integrerte, ble det ikke stilt spørsmål ved de unge blitzerne og husokkupantenes norskhet og integreringsevne. Dette handler om hvordan problemene fremstilles, men også om hvilke stemmer som gis rom. "

Her er to utdrag fra en kronikk jeg kom over i Aftenposten i dag. Den er både verdt å lese og tankevekende.
Ta av muslimbrillene, og trykk på tekstutdragene for å lese hele kronikken!